ANN IREN BUAN

Født 1984 i Stjørdal. Bor og arbeider i Oslo.

Tegnemediet er det primære omdreiningspunktet i Ann Iren Buans kunstnerskap. Hun har både utforsket et figurativt tegneutrykk og i senere tid beveget seg over i abstraksjon og undersøkelser av tegningens materialitet. I studietiden arbeidet Buan med et figurativt uttrykk, og la stor vekt på tekniske ferdigheter og kjennskap til papirets egenskaper og ulike tegneverktøy. Denne grunnleggende interessen for tegningen har videreutviklet seg til monumentale arbeider som utfordrer grensen mellom skulptur og tegning.

I installasjonen som er utstilt på NN-A NN-A NN-A er ulike skulpturelle tegnearbeider sammensatt under tittelen «Drifters». Verkets enorme ruller av skjørt papir får en massiv og skulpturell karakter med sine mange papirlag. Papiret har kunstneren limt sammen i lag på lag, for så å dekke det med farge gjennom en omfattende fargelegging med pastellkritt, slik at det nærmest får en læraktig og røff overflate. Deretter slipes fargen og papiret ned med pussemaskin og bearbeides videre i en svært fysisk prosess. Kontrasten mellom det skjøre papiret og de monumentale dimensjonene gir arbeidene en ruinlignende karakter, og overflatens marmoraktige spill gir verkene en nostalgisk følelse. Pastellkrittet er i valører inspirert av naturen, fra himmelens blåtoner til sarte hudtoner. I dette verket benytter Buan for første gang en gulfarge som er inspirert av grunntonen som renessansekunstnerne benyttet til å fremstille hud. Dette ga den karakteristiske gløden som kjennetegner datidens figurfremstillinger. Assosiasjonen til hud og kropper gjør at skulpturene kan betraktes som subjekter som opptar rommet i likhet med betrakterens kropp – et anliggende som er en av de essensielle problemstillingene som har blitt videreført i kunsten fra 1960-tallets minimalistiske kunst.

I motsetning til den tradisjonelle tegningens meditative og stillferdige utforming, arbeider Buan meget fysisk med sine verk og deres flere meter store formater. Monteringen av arbeidene lar seg påvirke av miljøet og den arkitektoniske rammen de stilles ut i. Skulpturene er laget av organiske materialer som papir, pastellkritt og lærreimer som lar seg påvirke av tyngdekraft, luftfuktighet og berøring.  Arbeidsmetoden åpner dermed for tilfeldigheter som ikke lar seg fullt kontrollere av kunstnerens inngrep. Dette er også tilfellet ved mye av den postminimalistiske kunsten som må sies å være en inspirasjon for Buan. Robert Morris artikulerte hva som var viktig for den prosessbaserte kunsten i sin artikkel «Anti Form» fra 1968 hvor han vektla nettopp tilfeldighetens innvirkning på den skulpturelle prosessen. Tilfeldigheten spiller også en rolle i Buans arbeider som i verkene «Standstills» som består av velourpapp og pigmenter som er rammet inn. Kunstneren rister rammen slik at pastellkrittet danner tilfeldige formasjoner på arket. Overfloden av pastellkritt som ligger i bunnen av rammen gir også et potensial til å skape nye former og tegninger. Skulpturene har også et potensielt etterliv ved at Buan ofte gjenbruker biter fra tidligere tegninger og utstillinger til nye verk, og dermed skaper en kontinuitet i sin kunstneriske prosess.

Tekst av: Ida Sannes Hansen

Ann Iren Buan har mottatt produksjonsstøtte av Norsk Kulturråd for verkene som vises i denne utstillingen.