Ida Ekblad

Født 1980 i Oslo. Bor og arbeider i Oslo.

Ida Ekblad har tross sin unge alder allerede vært en svært tydelig kunstner både på den norske og internasjonale kunstscenen i flere år. Hennes arbeider har blitt vist på prestisjefylte institusjoner som New Museum, Palais de Tokyo og Venezia-biennalen, i tillegg til en soloutstilling på Museet for samtidskunst. Ekblads kunstnerskap har videreutviklet seg fra en resirkulering av bilder fra internett- og populærkultur over i en mer materialorientert ekspresjonisme med et performativt grep. Ekblads bruk av det ekspressive maleriets uttrykk og arbeidsprosesser er ikke utelukkende en postmodernistisk parafrase eller sitat, men viser også til en trang til å agere fritt og lekent med utgangspunkt i etablerte kunstformer. Ekblads kunstneriske prosess påvirkes av ulike referanser fra poesi, musikk, forbrukersamfunnets søppel eller søk på internett.

Det er flere kunsthistoriske referanser man vil kjenne igjen i møte med Ekblads arbeider. Det har tidligere vært lagt vekt på en visuell likhet med CoBrA-kunstnernes malerier, særlig Asger Jorns eksperimentelle og anarkistiske malerier. Ekblads skulpturer av skrapmetall fra søppeldynger kan også minne om verk fra den franske kunstretningen Nouveau réalisme, som kunstneren Jean Tinguelys kinetiske skulpturer av skrapmetall. En annen åpenbar referanse er den amerikanske kunstneren RobertRauschenbergs «Combines» fra 60-tallet hvor kunstneren laget grenseoverskridende skulpturer sammensatt av søppel og møbler som blant annet var funnet på gaten. Ekblad har ikke en mediespesifikk forståelse begrenset til en stil eller en isme, men eksperimenterer like mye med maleriske prosesser i atelieret som hun jobber med tekst og poesi som en del av sitt kunstneriske utrykk. De kunsthistoriske inspirasjonskildene kan heller sees som et av mange «funnede materialer» som kunstneren resirkulerer og jobber videre med, og slik sett kan Ekblads «abstrakte vending» i bunn og grunn betraktes som et grep som stammer fra en internettgenerasjons frie og ikke-hierarkiske omgang med både historisk og kontemporært materiale.

Et tidlig eksempel på kunstnerens subjektive og «ekspressive» behandling av et funnet materiale er hennes fotocollager som består av cut-ups av tekststrofer fra magasinet National Geographic satt sammen til uttrykksfulle dikt. Sammenkoblingen mellom poesi og maleri har vært en rød tråd i flere av Ekblads arbeider. Under en større separatutstilling på Museet for samtidskunst i 2013 viste Ekblad flere av sine track paintings som er malt med handlevogner. De gamle handlevognenes hjul ble inngravert med fragmenter fra Ekblads dikt. Kunstneren dekket så hjulene med maling og benyttet handlevognene, fylt med skrapmetall, som pensler og kjørte over gulvlagte lerreter i ulike retninger og mønstre i det som fikk form som performative abstraksjoner. Dette skrapmetallet benyttet Ekblad også som materiale til sine metallskulpturer, og skapte dermed en kontinuitet mellom tidligere arbeider og prosesser. Også selve handlevognene med skrapmetall tok form som selvstendige skulpturer på utstillingen, slik at rommet nærmest lignet malerens studio. På mange måter er dette prosjektet motivert av en kunstnerisk utforskning av malerprosessen og poesien, men symbolikken i å bruke en handlevogn kan heller ikke avskrives. Handlevognen kan leses som et symbol på forbrukersamfunnet, og Ekblad fylte dem opp med søppel som er et direkte resultat av vårt enorme konsum. Ideen med å male med en handlevogn som pensel kan muligens peke til kunstmarkedet og hvordan maleriet faktisk også er en vare som påvirkes av et markeds- behov, og gir verket en mening utenfor selve bildeflaten. Ved at verkene peker mot vårt samfunn og kultur, og aktivt approprierer en modernistisk form, bryter Ekblads arbeider med modernismens autonome maleri og forankrer hennes kunstnerskap i vår egen samtid.

Tekst av:  Ida Sannes Hansen